Du er her

Psykososial helse

Møte med den nye hverdagen. Om mestring og tilpasning hos bosatte flyktninger", av Hilde Kjærstad Jensen

PDF

Denne masteroppgaven i psykisk helse (UiA, 2015) undersøker hvilke mestringsstrategier bosatte flyktninger tar i bruk, i sine forsøk på å tilpasse seg det norske samfunnet og de utfordringene de møter. For å belyse ulike områder som skal mestres, settes undersøkelsens tema inn i en større kontekst. Hva skaper stress i møte med den nye hverdagen? Hvordan påvirker det dem, og hvordan blir det håndtert?

PDF icon Møte med den nye hverdagen.pdf

Møter mellom innvandrere og barnevernet. Kunnskapsstatus

PDF

Det har de senere vært et stort og viktig fokus på utfordringer som kan oppstå i møter mellom barnevernet og innvandrere. Det har resultert i mer forskning på temaet. I denne kunnskapsstatusen har man samlet nyere forskning på temaet, og gjort det lett tilgjengelig for de som har behov for å sette seg nærmere inn i dette fagfeltet.
(Veronika Paulsen, Kristin Thorshaug og Berit Berg NTNU Samfunnsforskning)

”En norsk muslim”

Film

Denne lenken leder både til en kort film (7:35 min) og en artikkel om norsk-somaliske Yasmin. Da hun selv valgte å la være å bruke hijab bestemte hun seg for å dokumentere prosessen, og resultatet er en film om hennes valg.

The triple burden of trauma uprooting and settlement

Nettside

Avhandlingen bygger på en longitudinell ikke-klinisk studie av flyktningers psykososiale helse i Norge, initiert ved Psykososialt senter for flyktninger ved Universitetet i Oslo. 462 flyktninger bosatt i 1994 95, ble intervjuet og fulgt opp etter tre år. Helsepersonell i 20 kommuner i Agder-fylkene, Telemark og Rogaland ble tilbudt opplæring og et standardisert intervju ble brukt. En gruppe polikliniske pasienter fra Psykososialt senter for flyktninger samt en mindre gruppe bosniske flyktninger som hadde vendt tilbake til hjemlandet, ble intervjuet i Bosnia. Alvorlige traumer med intrusiv karakter var av stor betydning for helsetilstanden og arbeidsløshet var meget viktig. Jo alvorligere den traumatiske belastningen var, jo viktigere var tilstedeværelse av nær familie og nettverk. Etter tre år holdt psykiske symptomer seg på et høyt nivå. Alvorlige traumer før flukt var risikofaktorer for vedvarende psykiske symptomer over tid. Forhold i eksil som arbeidsløshet, liten sosial omgang og vanskelig situasjon for familie i hjemlandet hadde negativ innvirkning på helsetilstanden. Holdningen til tilbakevending så også ut til å bli påvirket av art og grad av traumer. Undersøkelsen understreket betydningen av å tilrettelegge helsetjenester for traumatiserte flyktninger samt å styrke flyktningenes egen mestring.

PDF icon The-triple-burden-of-trauma-uprooting-and-settlement.pdf

MIGHEALTHNET

Nettside

MIGHEALTHNET er et informasjonsnettverk om helse og helsetjenester for migranter og minoriteter i Europa. Her finnes det mye relevant informasjon om arbeid med asylsøkere og flyktninger. Nettstedet fungerer som en interaktiv database om migrasjon, minoriteter og helse. Administrert av NAKMI.

Etter bosettingen: psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere» Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapport 2011:8.

Nettside

«Målsettingen med rapporten har vært å få mer kunnskap om stabilitet og endring i psykiske plager, og om enslige flyktningers mestring og psykososiale integrasjon. Rapporten beskrRapportiver noen av de viktige utviklingsoppgavene enslige flyktninger står overfor når de skal innrette seg i sin nye tilværelse i Norge. Rapporten baserer seg på informasjon fra 660 ungdommer som har deltatt i prosjektet Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul) på minst ett tidspunkt»(Folkehelseinstituttet)