• Flyktningers helse i Norge

Intervju med psykiater og forsker Sverre Varvin ved NKVTS. Varvin har lang erfaring fra arbeid med flyktninger, og har blant annet skrevet flere bøker om temaet. Filmen ble laget av IMDI i 2014.

• Møte med den nye hverdagen. Om mestring og tilpasning hos bosatte flyktninger", av Hilde Kjærstad Jensen

Denne masteroppgaven i psykisk helse (UiA, 2015) undersøker hvilke mestringsstrategier bosatte flyktninger tar i bruk, i sine forsøk på å tilpasse seg det norske samfunnet og de utfordringene de møter. For å belyse ulike områder som skal mestres, settes undersøkelsens tema inn i en større kontekst. Hva skaper stress i møte med den nye hverdagen? Hvordan påvirker det dem, og hvordan blir det håndtert?

• Møter mellom innvandrere og barnevernet. Kunnskapsstatus

Det har de senere vært et stort og viktig fokus på utfordringer som kan oppstå i møter mellom barnevernet og innvandrere. Det har resultert i mer forskning på temaet. I denne kunnskapsstatusen har man samlet nyere forskning på temaet, og gjort det lett tilgjengelig for de som har behov for å sette seg nærmere inn i dette fagfeltet.
(Veronika Paulsen, Kristin Thorshaug og Berit Berg NTNU Samfunnsforskning)

• ”En norsk muslim”

Denne lenken leder både til en kort film (7:35 min) og en artikkel om norsk-somaliske Yasmin. Da hun selv valgte å la være å bruke hijab bestemte hun seg for å dokumentere prosessen, og resultatet er en film om hennes valg.

• The triple burden of trauma uprooting and settlement

Avhandlingen bygger på en longitudinell ikke-klinisk studie av flyktningers psykososiale helse i Norge, initiert ved Psykososialt senter for flyktninger ved Universitetet i Oslo. 462 flyktninger bosatt i 1994 95, ble intervjuet og fulgt opp etter tre år. Helsepersonell i 20 kommuner i Agder-fylkene, Telemark og Rogaland ble tilbudt opplæring og et standardisert intervju ble brukt. En gruppe polikliniske pasienter fra Psykososialt senter for flyktninger samt en mindre gruppe bosniske flyktninger som hadde vendt tilbake til hjemlandet, ble intervjuet i Bosnia. Alvorlige traumer med intrusiv karakter var av stor betydning for helsetilstanden og arbeidsløshet var meget viktig. Jo alvorligere den traumatiske belastningen var, jo viktigere var tilstedeværelse av nær familie og nettverk. Etter tre år holdt psykiske symptomer seg på et høyt nivå. Alvorlige traumer før flukt var risikofaktorer for vedvarende psykiske symptomer over tid. Forhold i eksil som arbeidsløshet, liten sosial omgang og vanskelig situasjon for familie i hjemlandet hadde negativ innvirkning på helsetilstanden. Holdningen til tilbakevending så også ut til å bli påvirket av art og grad av traumer. Undersøkelsen understreket betydningen av å tilrettelegge helsetjenester for traumatiserte flyktninger samt å styrke flyktningenes egen mestring.

The-triple-burden-of-trauma-uprooting-and-settlement.pdf

• Barn av traumatiserte foreldre: «Alis pappa lider av PTSD.

Her finner du en informasjonsfilm laget for barn som pårørende. I filmen møter du Ali og hans pappa. Pappa har PTSD på grunn av opplevelser fra krig i hjemlandet. En svært nyttig film som kan brukes både for forelde og barn som del av psykoedukasjon og generell ppsyososial oppfølging.  
Svensk nettside. Svensk tale. 4 min

• Når uro er tegn på trygghet

Skriftlig intervju med Heine Stenkopf psykologspesialist RVTS Sør: Hva kan uro hos ungdom være et uttrykk for og hvordan kan vi som voksne møte dette utrykket best mulig? Dette er noe av det Steinkopf tar for seg i dette intervjuet.

• “Racism takes a toll on a child`s mental health.”

Etnisk diskriminering. 461 cases. 12-18 år. American Journal of Public Health 2009, University of Melbourne..

• Tsjetsjenske foreldres synspunkter på hjelp til barn og unge med psykiske vansker etter krig og flukt

Her finner du en masteroppgave skrevet av Kirsten Jagmann. Oppgaven gir innblikk i hvordan tsjetsjenske foreldre selv vurderer behov og utfordringer knyttet til hjelpetilbud til barn og unge med psykiske vansker etter krig og flukt. Oppgaven ble utgitt i 2010.

• Ungkul: Når hverdagen normaliseres

I UngKul rapporten fra Folkehelseinstituttet «Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine», undersøker Brit Oppedal, Laila Jensen og Karoline B. Seglem hvordan det går med enslige mindreårige flyktninger etter bosettingen. En målsetting er at informasjonen kan bidra til tidlig identifisering av barn og unge som trenger særlig oppfølging. Et annet mål er å gi kunnskap om hvordan en kan tilrettelegge forholdene best mulig de første årene etter bosetting for å styrke ungdommene til å mestre senere utfordringer.

• Etter bosettingen: enslige mindreårige
• Folkehelseinstituttet rapport

«Målsettingen med rapporten har vært å få mer kunnskap om stabilitet og endring i psykiske plager, og om enslige flyktningers mestring og psykososiale integrasjon. Rapporten beskrRapportiver noen av de viktige utviklingsoppgavene enslige flyktninger står overfor når de skal innrette seg i sin nye tilværelse i Norge. Rapporten baserer seg på informasjon fra 660 ungdommer som har deltatt i prosjektet Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul) på minst ett tidspunkt»(Folkehelseinstituttet)