• Aldri før har det vært så mange alvorlige psykiske symptomer hos enslige mindreårige asylsøkere

Aldri før har det vært så mange alvorlige psykiske symptomer hos enslige mindreårige asylsøkere. Kronikk i Aftenposten 02.04.17 av Merethe Hellen og Hilde Michelsen

• Bawke

Kortfilmen Bawke beskriver eksistensielle dilemmaer som følge av krig og ønsket om å beskytte sine barn. Filmen er laget av filmskaperen Hisham Zaman. Filmen egner seg godt i undervisning, særlig for de som arbeider med enslige mindreårige og som innledning til refleksjoner i en personalgruppe.

• Enslige Mindreårige: Introduksjon om enslige mindreårige

I denne filmen møter du Berit Berg som er professor i sosialt arbeid ved NTNU. Berg har jobbet med enslige mindreårige flyktninger siden 1979, og gir i denne filmen en introduksjon om enslige mindreårige. Hun forteller om status i dag og arbeidet som er gjort fram til i dag. Filmen er laget av RVTS Midt.

• Barnevernets arbeid med barn i asylsøkerfasen. Faglige utfordringer og barrierer i mottaksapparatet

av Marianne Garvik, Veronika Paulsen og Berit Berg. NTNU Samfunnsforskning 2016.

Flyktningsituasjonen er et viktig bakteppe for denne rapporten. Med økte ankomster til Norge, øker også bosettingsbehovet. Fokus i denne rapporten er barnevernets rolle i bosetting av enslige mindreårige flyktninger i norske kommuner.

• Barnevernets arbeid med barn i asylsøkerfasen

NTNU Samfunnsforskning har på oppdrag fra Redd Barna gjennomført prosjektet Asylsøkende barn- er det mitt ansvar? og vil gjennom denne fagartikkelen presentere noen av hovedfunnene fra prosjektet (Paulsen, Michelsen og Brochmann 2015).

Barnevernets_arbeid_med_barn_i_asylsøkerfasen.pdf

• Oppfølging av mulige mindreårige ofre for menneskehandel i Norge

Dette notatet handler om ungdommer som ikke er bosatt i Norge, og som er mulige ofre for menneskehandel. De kan oppholde seg i Norge som EØS-borgere, papirløse eller asylsøkere uten endelig vedtak. Noen er det mistanke om at har blitt eller vil bli utnyttet i prostitusjon, andre utnyttes til kriminalitet eller andre former for tvangsarbeid. Notatet peker på noen av årsakene til at oppfølgingen av mindreårige som ikke er bosatt i Norge ofte svikter, selv om det foreligger mistanke om utnytting og menneskehandel. Dette notatet er nyttig ikke bare for å sette seg inn i temaet menneskehandel, men i å forstå hva en del av de vi møter av enslige mindreårige har vært utsatt for.

Oppfølging av mulige mindreårige ofre for menneskehandel i Norge

• Enslige mindreårige: Mottakssystemet i Norge

Her forteller Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU, om hvordan mottakssystemet i Norge er for enslige mindreårige. Hun forteller både om bakgrunnen til mange enslige mindreårige, og om hva som faktisk møter dem når de møter det norske mottakssystemet. Hun kommer blant annet inn på boforhold og rettigheter. Filmen er laget av RVTS Midt.

• Enslige Mindreårige: Tilværelsen på et mottak

Hvordan er det å leve på mottak og hvilke behov og utfordringer bringer det med seg? Her forteller Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU, om hvordan tilværelsen er for enslige mindreårige på aylmottak i Norge. Hvordan påvirkes for eksempel disse barna og ungdommene av at livet settes på vent? Filmen er laget av RVTS Midt.

• Enslige Mindreårige: Både selvsendige og sårbare

Enslige mindreårig er både selvstendige og sårbare. Hva innebærer det?  Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU ser i denne filmen på disse temaene. Filmen er laget av RVTS Midt.

• Levekår for barn i asylmottak

Hvordan er egentlig levekårene for barn i asylmottak i Norge i dag? Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU, belyser dette temaet i denne filmen. Hun forteller om resultatene fra en levekårsundersøkelse NTNU Samfnnsforskning gjennomførte i 2015 om barn som bor på asylmottak. Filmen er laget av RVTS Midt.

• Levekår for barn i asylsøkerfasen 

v/ Berit Berg og Kristian Rose Tronstad (red.), NTNU Samfunnsforskning 2015.

Levekårsundersøkelsen ble gjennomført i perioden 2013-2015. Rapporten beskriver barns egne stemmer om hvordan de opplever situasjonen på mottak og omsorgssenter. Hvilke bekymringer har de og hva gjør dem glad? Hva skal til for at barn og unge som befinner seg i en sårbar situasjon opplever trygghet og føler tillit til dem rundt seg? Dette er spørsmål som blir diskutert i rapporten.

Laevekar_2015_WEB.pdf

• EM:  Rahmat en overlever

I dette intervjuet beskriver Rahmat sin opplevelse av asylprosessen, og om det å bo i bolig for enslige mindreårige. Rahmat sier også noe om hvordan han tenker de som jobber i mottak bør være i møtet med enslige mindreårige. Skriftlig intervju ved RVTS Sør.

• Unge blikk på hjelperen

RVTS sør har her samlet en rekke innspill fra barn og unge selv om hva de tenker er vesentlig for at hjelpere skal være gode hjelpere. Innspillene er samlet fra flere Workshops og seminarer.

Unge blikk

• Ung blikk

RVTS Sør har i forbindelse med et samarbeid med statlig mottak for enslig mindreårige asylsøkere i Lillesand, ønsket å få frem ungdommenes stemmer gjennom deres blikk på livet. I dette heftet har RVTS Sør samlet bilder ungdommene selv har tatt, tanker de har om livet og hvordan de opplever situasjonen i Norge. Gjennom intervju med de ansatte, har de beskrevet god praksis, hvordan de voksne må være og hva de må gjøre for å sikre at flyktninger får den omsorgen og oppfølgingen som de så sårt har behov for.

• Når uro er tegn på trygghet

Skriftlig intervju med Heine Stenkopf psykologspesialist RVTS Sør: Hva kan uro hos ungdom være et uttrykk for og hvordan kan vi som voksne møte dette utrykket best mulig? Dette er noe av det Steinkopf tar for seg i dette intervjuet.

• Redd Barna

Redd barnas hjemmeside har nyttig informasjon om barn på flukt, og om de barna som har kommet til Norge som asylsøkere.

• Kurs i omsorgsarbeid for ansatte i mottak

Undervisningsfilmer fra kurs i omsorgsarbeid Filmene er forelesinger for ansatte i asylmottak for enslige mindreårige. Målet er å gi mottaksansatte en felles grunnforståelse for hva god omsorg innebærer, og hvordan omsorgen overfor enslige mindreårige i asylmottak skal utøves med utgangspunkt i UDIs rundskriv og rammer for mottaksdrift.

• Alene og skeiv

Likestillingssenteret KUN jobber med likestilling og inkludering i Norge og internasjonalt. De har skrevet rapporten om livssituasjonen for skeive enslige mindreårige asylsøkere på omsorgssenter og mottak på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

• Et trygt sted å vente

I henhold til norsk lov og internasjonale konvensjoner er norske myndigheter ansvarlige for at alle barn og ungdommer som oppholder seg i Norge er i en forsvarlig omsorgssituasjon. I Fafo-rapporten «Et trygt sted å vente. Omsorgspraksiser på asylmottak for enslige mindreårige», har en undersøkt hvordan omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år utøves på mottak i Norge i dag. Den setter fokus på ivaretagelse av grunnleggende behov som omsorg, mat, søvn, trygghet, sosial relasjoner og selvrealisering. Videre blir ungdommenes omsorgsbehov sett i lys av nyere hjerneforskning.

FN’s komite for barns rettigheter fremhever at alle barn først og fremst er barn. Uavhengig av migrasjons eller asylstatus, har de derfor fulle rettigheter i henhold til FN’s Barnekonvensjon. UNICEF sitt forskningskontor har undersøkt hvordan de Nordiske landene responderte på barn som søkte asyl siden 2015. Resultatene er publisert I rapporten “Protected on Paper? An analysis of Nordic country responses to asylum-seeking children”. UNICEF viser både til eksempler på god praksis og til mangler, og gir konkrete anbefalinger for bedre beskyttelse og integrering av asylsøkerbarna.   

I artikkelen «Vær snill! Råd fra enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger til voksne omsorgsgivere» intervjuet psykologene Bjørgo Skårdalsmo og Harnischfeger sekstiseks flyktningbarn som kom alene til Norge før de fylte 15 år. Ungdommene ble spurt om hvilke råd de ville gi til voksne som arbeider med enslige mindreårige. Analyse av intevjuene brakte fram fire overordnede råd: «Vær snill»; «Prøv å innta mitt perspektiv»; «Hjelp meg» og «Gi reglene mening». På bakgrunn av dette drøftes hva rådene kan bety for profesjonelle omsorgsgivere. Formålet med artikkelen er å bidra til at omsorgen blir enda bedre tilpasset barnas behov. Artikkelen er publisert i Norges Barnevern, nr. 1, 2017, vol 94, s.6-21, Universitetsforlaget.