• Flyktningers helse i Norge

Intervju med psykiater og forsker Sverre Varvin ved NKVTS. Varvin har lang erfaring fra arbeid med flyktninger, og har blant annet skrevet flere bøker om temaet. Filmen ble laget av IMDI i 2014.

• Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Veileder IS 1022
• Kortversjon av veilederen

I veilederen presiseres kommunens ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Veilederen beskriver rettigheter, ansvar og finansiering og anbefalte helseundersøkelser og er et viktig redskap for helsepersonell og ledere i primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet anbefaler at alle aktuelle tjenestesteder og tjenesteytere tar veilederen i bruk.

Her er en kortversjon av veilederen med kortfattet informasjon om rettigheter til helsehjelp for flyktninger og asylsøkere.

• Flykninghelseteamet i Trondheim kommune

Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune er et tverrfaglig team som gir helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Teamet består av psykiatriske sykepleiere, helsesøstre, leger, jordmor, fysioterapeut, ergoterapeut og helsesekretærer. De har fokus på tverrfaglig samarbeid, fagutvikling og god kvalitet på tjenestene. Flyktningehelseteamet i Trondheim er unikt på landsbasis med sin brede faglige sammensetning og helhetlige oppfølging. I denne filmen møter du alle fagpersonene og får et innblikk i deres arbeid

• Menneskerettighetsbasert praksis

I denne artikkelen tematiserer Odd Harald Røkenes, Haldis Hjort og Nora Sveaass hvordan menneskerettighetene har betydning for norske helsearbeideres hverdag. De peker på endel etiske dilemma som helsearbeidere møter når konsekvensene av myndighetenes politikk ikke er i tråd med faglig kunnskap. Artikkelen fokuserer spesielt på psykologer, men er relevant også for andre helsearbeidere, særlig innen psykisk helsevern.

• Med menneskerettigheter som drivkraft . Intervju m/ Birgit Nanki Johanne Lie i Tidsskriftet Den Norske Legeforening Nr. 3, 5. februar 2004

Den enkelte lege kan ikke endre norsk flyktningpolitikk, men kan være en premissleverandør til at politikken kan endres. Leger må lage torturutredninger som er så saklige, balanserte og velfunderte at Utlendingsdirektoratet ikke kan ignorere dem, intervju med Birgit Lie, Tidskriftet den norske legeforening

• PDF: Psykologforeningens menneskerettighetsplakat

Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening har utarbeidet en menneskerettighetsplakat med 12 grunner til at psykologer må ha kjennskap til menneskerettigheter. «Psykologer må ha kunnskap om menneskerettigheter fordi…». Plakaten kan også lastes ned fra hjemmesiden til Norsk Psykologforening.

• Legeforeningens 10-punktsprogram for en bedre helsetjeneste for ikke-vestlige innvandrere

Likeverdig helsetjeneste - Om helsetjenester til ikke-vestlige innvandrere. Legeforeningen retter med denne rapporten oppmerksomheten mot en gruppe som trenger å bli bedre ivaretatt i helsetjenesten. Rapporten kommer med en rekke forslag til tiltak.

Arbeid med behandling og rehabilitering av asylsøkere, flyktninger, torturoverlevere fordrer et menneskerettighetsperspektiv. Dokumentasjon av psykiske og fysiske torturskader skal skje i henhold til Istanbulprotokollen. Dette er FN’s manual for effektiv undersøkelse og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff. Manualen er ratifisert av Norge. Her forteller Pau Pèrez-Sales mer om hva en menneskerettighetsbasert praksis innebærer.

Arbeid med behandling og rehabilitering av asylsøkere, flyktninger, torturoverlevere fordrer et menneskerettighetsperspektiv. Dokumentasjon av psykiske og fysiske torturskader skal skje i henhold til Istanbulprotokollen. Dette er FN’s manual for effektiv undersøkelse og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff. Manualen er ratifisert av Norge. Her forteller Pau Pèrez-Sales mer om hva en menneskerettighetsbasert praksis innebærer.

Boka «Hva skal vi med menneskerettigheter? Betydningen av menneskerettigheter i helse- og sosialfaglig arbeid» av Elisabeth Gording Stang og Nora Sveaass, tar sikte på å vise hvordan menneskerettighetene kan brukes som verktøy i hverdagen. Den gir innledningsvis en oversikt over sentrale menneskerettigheter i konvensjoner, norsk og internasjonal lovgivning og yrkesetiske prinsipper. Deretter belyses menneskerettighetenes betydning i relevante tema helse og sosialpersonell arbeider med i sin hverdag. Disse er diskriminering, vold og seksuelle overgrep, barnevern, psykisk helsevern, flukt og asyl og menneskehandel.  

Seksuelle overgrep er ingen privatsak. Seksuelle overgrep, både i krigssammenheng og i ikke-krigssammenheng sivile samfunn, er menneskerettighetsbrudd. Statene har en forpliktelse til å forhindre seksuelle overgrep mot barn, voksne, kvinner og menn. De har en forpliktelse til å straffeforfølge overgriperne og tilby de utsatte kompensasjon og hjelp. Seksuelle overgrep blir ofte systematisk brukt i krig og konflikt. Slike overgrep er krigshandlinger, menneskerettighetsbrudd og alvorlige forbrytelser mot menneskeheten. Her redegjør Nora Sveaass om dette.

Les mer:

Gross human rights violations and reparation under international law: approaching rehabilitation as a form of reparation. 
United Nations. Committee against Torture. General comment No. 3 (2012). 
Nora Sveaass sin bokanmeldelse av “The political psychology of war rape: studies from Bosnia and Herzegovina” av Inger Skjelsbæk.